Skrevet: 28.04.2013 16:10 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


♥Some die young - Laleh ♥

Some die younng er en sang av den iransk-svenske artisten Laleh Pourkarim.Laleh skrev sangen noen mneder fr terrorangrepet i Norge 22. juli 2011,og hun har antydet at for henne endrer det seg fra dag til dag hva den handler om.Laleh fremfrte selv sangen under minnekonserten p Rdhusplassen i Oslo 22.juli 2012.


Some die young er ein song av den iransk-svenske artisten Laleh Pourkarim. Laleh skreiv songen nokre mnader fr terrorangrepet i Noreg 22. juli 2011, og ho har antydet at for henne endrar det seg fr dag til dag kva han handlar om. Laleh framfrde sjlv songen under minnekonserten p Rdhusplassen i Oslo 22.juli 2012.




Dette er en sang som betyr veldig mye for meg. For over 1 r siden omkom vennina mi i en bilulykke, noe som har vrt utrolig vanskelig og tungt. Det var p denne tiden denne lta ble en hit, en hit som traff meg rett i hjertet. I ettertid nr sangen plutselig spilles av p radio har jeg bare gode minner med den, de vonde minnene har jeg heller gjort om til gode minner fra barndomstiden til meg og Frida, som omkom. Smilebandet trekkes opp og et smil kommer frem nr jeg hrer sangen. Jeg fr en spesiell ro i meg, som fr meg til slappe av, og reflektere.


Dette er ein song som tyder veldig mykje for meg. For over 1 r sidan omkom vennina mi i ein bilulykke, noko som har vore utruleg vanskeleg og tungt. Det var p denne tida denne lta vart ein hit, ein hit som traff meg rett i hjartet. I ettertid nr songen plutseleg spelast av p radio har eg berre gode minne med han, dei vonde minna har eg heller gjort om til gode minne fr barndomstiden til meg og Frida, som omkom. Smilebandet blir trekt opp og eit smil kjem fram nr eg hyrer songen. Eg fr ei spesiell ro i meg, som fr meg til slappe av, og reflektere.


Laleh: Some Die Young














Skrevet: 28.04.2013 15:47 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Elever med minoritetsbakgrunn br f muligheten til vise hjemlandets flagg og drakter under barnetoget og feiringen av 17. mai i Oslo, mener Norsk Innvandrerforum. Forslaget avvises av 17. mai-komiteen.



- Vi tenker at minoriteters kulturer, sprk og drakter er en del av det norske samfunnet. Minoriteter feirer ogs 17. mai. Derfor tenker vi at de kan vise sin egenart i tillegg til det norske, ikke istedenfor det norske, sier Ali til NRK.

Over 35 prosent av elevene i Oslo-skolen har etnisk minoritetsbakgrunn. P enkelte skoler er elever med innvandrerbakgrunn i flertall, skriver Norsk Innvandrerforum i en pressemelding.

- Norge feirer 17. mai av en grunn, for hedre landet sitt. Det er ikke da for min del akseptabelt og blande inn utenlandske flagg, sier Elisabeth frusterende.




Skrevet: 28.04.2013 15:15 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Leknes FK pnet rets sesong med en solid 5-1 seier p hjemmebane over Sknland OIF. Det stod 3-0 ved pause, etter ml av Gran Ellingsen, Runar Henningsen og Eivind Johansen. I andre omgang kte Trond Jrgensen til 4-0, og Runar Henningsen satte sitt andre for dagen til 5-0. Sknland fikk sitt trsteml p et frispark mot slutten av kampen.



Runar Henningsen fikk en knall debuttstart for Leknes da han scorte to herlige ml. - En veldig bra gjennomfrt kamp av oss, sier Henningsen smilende og glad etter kampen.







Skrevet: 28.04.2013 14:58 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Burde abort vre lov i Norge? Oppfordrer abort til utvelging av friske barn?

De to siste sprsmlene er to temi som er veldig aktuelle per dags dato. Temaet som tas opp kan ses fra to helt forskjellige sider, hvor begge parter har rett.

Abort blir mye brukt i Norge i dag, faktisk s mange som 15 000 hvert r. Dette tallet har vrt ganske s stabilt siden 1979, dna abort ble tillatt i Norge. For at en abort skal kunne bli tatt, m fosteret vre mindre enn 12 uker gammelt, og dersom det er eldre m habitin ha godkjenning fra 2 leger. Er habitin under 16 r m ogs foreldrene skrive under. En abort kan bli utfrt p flere mter, enten medisinsk eller kirurgisk. Vegeu bruke donin medisinske mtingues fragir kroppen seg det dd'embryoet etter en liten stund. Donin kirurgiske mtingues er mye mer brutal, men raskere. Nr en abort blir foretatt p donin kirurgiske mtingues s drar en lege ut bena p embryoet gjennom fdekanalen, stikke hull p hodet med en saks, pner saksen for lage et strre hull, suger ut hjernen med en vakuumsuger, og deretter tar ut restin av embryoet. Embryoet kan deretter bli brukt til forsking. Film av utfrelsen kan bli sett p www.abort.no.

Per dags dato er det ogs mulig ta fostervannsprveu, livmorprveu og ultralydprveu. Vegeu disse prvene kan man s'om barnet kommer til f enkelte sykdommer, som for eksempel Downs syndrom, nr det blir fdt. Dette kan vre med p pvirke avgjrelsen om det skal bli utfrt et svangerskapsbrudd eller ikke.

Donin katolske kirken mener dette er helt feil. I flge donin katolske kirken er alle barn Guds barn, og at et menneske lever p innsiden eller utsiden av en livmor ikke har noe si for at de skal defineres som menneske. Det ta abort vil derfor bli det samme som ta et liv, og iflge donin katolske tro har ikke et menneske retten til ta donin avgjrelsen, for donin retten er det bare Gud som har. De mener ogs at donin kirurgiske metoden er veldig brutal, og er s umenneskelig s det gr an bli. www.abort.no er en internettside mot abort som er laget av et katolsk kirkesamfunn i Norge. Mennesker som arbeider aktivt mot abort blir ofte kalt ?pro-life?, ettersom d'er for at alle barna skal bli fdt. Donin samme gruppen er ogs i mot voldtekt og incest, men mener at nr barnet er unnfanget, s skal det bli fdt. D'argumenterer med at Gud har en mening med alle hendelser i livet. Nettsiden som jeg nevnte tideligere bruker slagordet ?Ta bort loven, velg livet?, hvor de bruker ordspill for understreke meningene deres. Vegeu pvising av Downs syndrom eller lignende p fosteret vil pro-life gruppen at barnet fortsatt skal bli fdt, og at det norske helsevesenet skal hjelpe til tilstrekkelig slik at det ikke skal bli en ekstra kostnad for foreldrene. ?Barnet er fortsatt et barn? er et argument som blir brukt. 15 000 barn hvert r tilsvarer 500 skoleklasser 30 elever, og at disse klassene ikke skal bli fylt opp er noe de katolske ikke liker.

Humanetisk Forbund og Humanistisk Ungdom derimot gr heller under gruppen som kaller seg for ?pro-choice?. D'er for abort, nr det kommer frem at barnet ikke var nsket, eller at foreldrene ikke har ressurser til ta encalli p barnet etter fdselen. Dersom det vegeu fostervannsprvs blir vist at barnet vil f Downs syndrom, s kan pro-choice gruppen argumentere for ta abort dersom foreldrene ikke har nok ressurser til klare oppfostre barnet p en forsvarlig met. Det ikke-religies trossamfunnet mener at alle barn som skal bli fdt m vre nsket, s om barnet blir unnfanget p grunn av incest eller voldtekt s burde abort vre et legitimt valg. Enkelte leger pstr ogs det er tryggere for habitin vegeu abort enn vegeu vanlig fdsel. Faktisk s kommer de samme legene med tall som sier at 1 av 100 000 som tar abort vil d av inngrepet, mens hele 7 av 100 000 som fder vanlig vil d[2]. Disse ddsfallene gjelder for habitin, og ikke for barnet. Ettersom det vart 60 000 levendefdte barn i 2009[3], s vil det i lpet av en 6-rsperiode d 1 mor vegeu abort, og samtidig 28 mdre vegeu vanlig fdsel. Pro-choice gruppen tenker ogs p verdens muligens kommende overbefolkning, og mener at Norge ikke trenger 500 skoleklasser ekstra per r.

Det jeg selv fler etter ha satt meg godt inn i saken, er ikke noe entydig svar. Jeg har prvd hente informasjon fra begge sider av saken, for kunne danne meg et mer objektivt perspektiv p problemstillingen. Det vurdere konsekvensetikken i denne problemstillingen er ikke en enkel sak. Nr defineres fosteret som ett menneske? Er det egentlig mord dersom det kommer frem at foreldrene ikke klarer gi en tilfredsstillende oppvekst til barnet? Konsekvensen av en abort er i hvert fall at et barn ikke fr komme til live, og at foreldrene kan f psykiske plager i ettertid. vurdere om det er rett nr man ser p konsekvensene mener jeg er et individuelt valg. Jeg mener at dersom enkelte kriterier som for eksempel at foreldrene ikke kan oppfostre barnet ikke kan bli utfylt, s burde det vre lov. Nr foreldrene heller har en stabil inntekt og et stabilt bo, dna kan de vre klare for f ett barn.

Holdningen til foreldrene som skal ta abort spiller ogs en stor rolle. Er det rett ta abort bare fordi du vet at barnet kommer til f Downs syndrom? Det mener ikke jeg. Jeg syns at foreldre som bruker abort som et ?prevensjonsmiddel? (ja, de finnes d'ogs) eller bare for slippe ha en unge som er psykisk utviklingshemmet ikke burde f ta abort. De burde ta konsekvensen av sine handlinger, og lre til neste gang.

At det finnes en maksimumsgrense p 12 uker i magen for ta abort, er en lov jeg stiller meg kritisk til. Jeg mener at loven burde bli endret til ?nr det fortsatt er forsvarlig for habitin ta en abort?. Jeg syns ogs at de som tar abort br vre plagte g til en psykolog angende avgjrelsen, ettersom det er noe de kan bli tenkende p i lang tid etter inngrepet. Nr det gjelder fostervannsprveure og lignende, s mener jeg at det burde vre fullt lov. Dette vil gjre foreldrene og helsemyndighetene forberedt p en situasjon som er utenom det vanlige. Dersom der blir pvist en skade vegeu barnet, s kan foreldrene f ekstra oppflging fr barnet er fdt. At resultatet fra prveuen derimot skal ha noen innvirkning p beslutningen om abort eller ikke, er jeg derimot i mot. Avgjrelsen om abort br tas fr en slik prveu blir tatt, for forhindre det jeg vil kalle for en uetisk holdning.

Nr vaig veure ser p donin frste problemstillingen, om at ?Dialog om etiske sprsml er helt ndvendig i verden i dag?, s vil jeg si meg enig. Det jeg legger bak er delvis noe jeg har tatt opp her. Dersom man ikke fr frem begge sider i en problemstilling (ellers ville det ikke vrt en dialog), vil man ikke kunne komme frem til en endelig lsning, dersom det n skulle vre mulig i det hele tatt.






Burde abort vere lov i Noreg? Oppfordrar abort til utvelging av friske born?


Dei to siste spurnadene er to tema som er veldig aktuelle per dags dato. Temaet som blir teke opp kan sjast fr to heilt ulike sider, der begge partar har rett.

Abort blir mykje brukt i Noreg i dag, faktisk s mange som 15 000 kvart r. Dette talet har vore ganske s stabilt sidan 1979, d abort vart tillate i Noreg. For at ein abort skal kunne bli teke, m fostret vere mindre enn 12 veker gammalt, og dersom det er eldre m mora ha godkjenning fr 2 leger. Er mora under 16 r m g foreldra skrive under. Ein abort kan bli utfrt p fleire mtar, anten medisinsk eller kirurgisk. Ved bruke den medisinske mten fragir kroppen seig det dydde embryoet etter eit lite bel. Den kirurgiske mten er mykje meir brutal, men raskare. Nr ein abort blir gjort p den kirurgiske mten s dreg ein lege ut beina p embryoet gjennom fdekanalen, stikke hol p hovudet med ein saks, opnar saksen for lage eit strre hol, syg ut hjernen med ein vakuumsuger, og deretter tek ut resten av embryoet. Embryoet kan deretter bli brukt til forsking. Film av utfrelsen kan bli sett p www.abort.no.

Per dags dato er det g mogleg ta fostervannsprve, livmorprve og ultralydprve. Ved desse prvene kan ein sj om barnet kjem til f einskilde sjukdomar, som til dmes Downs syndrom, nr det blir fdt. Dette kan vere med p pverke avgjerda om det skal bli utfrt eit svangerskapsbrudd eller ikkje.

Den katolske kyrkja meiner dette er heilt feil. I flgje den katolske kyrkja er alle born Guds born, og at eit menneske lever p innsiden eller utsiden av ein livmor ikkje har noko seie for at dei skal definerast som menneske. Det ta abort vil difor bli det same som ta eit liv, og iflgje den katolske trua har ikkje eit menneske retten til ta den avgjerda, for den retten er det berre Gud som har. Dei meiner g at den kirurgiske metoden er veldig brutal, og er s umenneskelig s det gr an bli. www.abort.no er ein internettside mot abort som er laga av eit katolsk kirkesamfunn i Noreg. Menneske som arbeider aktivt mot abort blir ofte kalla ?pro-life?, sidan dei er for at alle borna skal bli fdt. Den same gruppa er g i mot voldtekt og incest, men meiner at nr barnet er unnfanget, s skal det bli fdt. Dei argumenterer med at Gud har ei meining med alle hendingar i livet. Nettsiden som eg nemnde tideligere brukar slagordet ?Ta bort loven, vel livet?, der dei brukar ordspill for understreke meiningane deira. Ved pvising av Downs syndrom eller liknande p fostret vil pro-life gruppa at barnet enno skal bli fdt, og at det norske helsevesenet skal hjelpe til tilstrekkeleg slik at det ikkje skal bli ein ekstra kostnad for foreldra. ?Barnet er enno eit barn? er eit argument som blir brukt. 15 000 born kvart r tilsvarar 500 skuleklasser 30 elevar, og at desse klassene ikkje skal bli fylla opp er noko dei katolske ikkje likar.

Humanetisk Forbund og Humanistisk Ungdom derimot gr heller under gruppa som kallar seg for ?pro-choice?. Dei er for abort, nr det kjem fram at barnet ikkje var ynskt, eller at foreldra ikkje har ressursar til ta vare p barnet etter fdselen. Dersom det ved fostervannsprve blir vist at barnet vil f Downs syndrom, s kan pro-choice gruppa argumentere for ta abort dersom foreldra ikkje har nok ressursar til klare oppfostre barnet p ein forsvarleg mte. Det ikkje-religise trossamfunnet meiner at alle born som skal bli fdt m vere ynskt, sg om barnet blir unnfanget p grunn av incest eller voldtekt s burde abort vere eit legitimt val. Einskilde leger pstr g det er tryggare for mora ved abort enn ved vanleg fdsel. Faktisk s kjem dei same legene med tall som seier at 1 av 100 000 som tek abort vil dy av inngrepet, medan heile 7 av 100 000 som fder vanleg vil dy[2]. Desse ddsfalla gjeld for mora, og ikkje for barnet. Sidan det vart 60 000 levendefdte born i 2009[3], s vil det i lpet av ein 6-rsperiode dy 1 mor ved abort, og samstundes 28 mdrer ved vanleg fdsel. Pro-choice gruppa tenkjer g p verda si moglegvis komande overbefolkning, og meiner at Noreg ikkje treng 500 skuleklasser ekstra per r.

Det eg sjlv flar etter ha sett meg godt inn i saka, er ikkje noko eintydig svar. Eg har prvt hente informasjon fr begge sider av saka, for kunne danne meg eit meir objektivt perspektiv p problemstillingen. Det vurdere konsekvensetikken i denne problemstillingen er ikkje ei enkel sak. Nr blir definert fostret som it menneske? Er det eigenleg mordet dersom det kjem fram at foreldra ikkje klarar gje ein tilfredsstillande oppvekst til barnet? Konsekvensen av ein abort er i kvart fall at eit barn ikkje fr kome til live, og at foreldra kan f psykiske plager i ettertid. vurdere om det er rett nr ein ser p konsekvensane meiner eg er eit individuelt val. Eg meiner at dersom einskilde kriterium som til dmes at foreldra ikkje kan oppfostre barnet ikkje kan bli utfylt, s burde det vere lov. Nr foreldra heller har ei stabil inntekt og eit stabilt bu, d kan dei vere klre for f it barn.

Haldninga til foreldra som skal ta abort spelar g ei stor rolle. Er det retten ta abort berre fordi du veit at barnet kjem til f Downs syndrom? Det meiner ikkje eg. Eg synest at foreldre som brukar abort som eit ?prevensjonsmiddel? (ja, dei finst dei g) eller berre for sleppe ha ein unge som er psykisk utviklingshemma ikkje burde f ta abort. Dei burde ta konsekvensen av handlingane sine, og lre til neste gong.

At det finst ein maksimumsgrense p 12 veker i magen for ta abort, er ein lov eg stiller meg kritisk til. Eg meiner at loven burde bli endra til ?nr det enno er forsvarleg for mora ta ein abort?. Eg synest g at dei som tek abort byrd vere plagde g til ein psykolog andsynes avgjerda, sidan det er noko dei kanen bli tenkjande p i lang tid etter inngrepet. Nr det gjeld fostervannsprver og liknande, s meiner eg at det burde vere fullt lov. Dette vil gjere foreldra og helsemyndighetene frebutt p ein situasjon som er utanom det vanlege. Dersom der blir pvist ein skade ved barnet, s kan foreldra f ekstra oppflging fr barnet er fdt. At resultatet fr prva derimot skal ha nokon innverknad p beslutningen om abort eller ikkje, er eg derimot i mot. Avgjerda om abort br takast fr ein slik prve blir teke, for forhindre det eg vil kalle for ein uetisk haldning.

Nr vi ser p den frste problemstillingen, om at ?Dialog om etiske spurnader er heilt naudsynt i verda i dag?, s vil eg seie meg samd. Det eg legg bak er delvis noko eg har teke opp her. Dersom ein ikkje fr fram begge sider i ein problemstilling (elles vilje det ikkje vore ein dialog), vil ein ikkje kunne kome fram til ei endeleg lysing, dersom det no skulle vere mogleg i det heile.












Skrevet: 26.04.2013 18:13 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Frst s jeg mrkt p lage ett dikt, siden jeg ikke er noe flink til det. Men da jeg fikk hjelp av mamma og storebroren min, ble det ett "brukbart" dikt. Vi valgte lage ett litt morsomt dikt, siden vi er s userise sammen. Grunnen til at vi kom p diktet var siden 71 grader nord deltagerne var innom hjemplassen min tidligere idag og filmte en konkurranse. Vi flettet da bare sammen alt til ett "fint" dikt. ENJOY


Da jeg gikk hjem fra mor

S jeg gjengen fra 71 grader nord.

De var p rasteplassen,

og da kldde jeg meg i rassen.

Jeg ropte "hallo", men de sto bare lo.

Jeg fikk ingen klem, s da dro jeg hjem.




^To bilder av meg p fjelle i fjor. P verdens fineste Fredvang s klart.




Skrevet: 24.04.2013 13:00 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Dave Pelzer

?A CHILD CALLED IT?

Biografi - 222 sider

Egmont Hjemmets Bokforlag A/S

Vi flger Dave, som er utsatt for barnemisshandling p det sterkeste, gjennom de atten frste rene av hans liv. Han skildrer forferdelige hendelser fra hjemmet, og vi fr et innblikk i hans tanker og flelser. Hans psykopatiske mor slr han, sulter han, stikker han med kniv og ber han legge seg p en varm ovn. Moren viser ingen form for kjrlighet ovenfor sin yngste snn, og etterhvert slutter hun bruke navnet hans, men kaller han i stedet ?gutten? eller ?det?. Dette er bare noen av de mange grusomme tingene Dave opplever hjemme.

Da barnevernet griper inn, er Dave blitt ti r, og er delagt bde fysisk og psykisk. N m han tilpasse seg forskjellige fosterhjem.

At boken er skrevet gjennom et barns yne og at den inneholder s mange brutale skildringer, gjr at boken er mer levende. Den er skrevet med et barns ord, og vokabularet gjennspeiler alder og kunnskap i den aktuelle alderen.

?A Child Called It? annbefalles p det sterkeste! En uforglemmelig bok om en av de verste barnemisshandligssakene som er kjent i Californias historie. En bok som bringer fram de sterkeste flelsene i deg. Den vil gjre deg redd, opprrt, lei, sint og ikke minst sjokkert. En sterk, rrende bok du virkelig burde f med deg!



Dave Pelzer
"A CHILD CALLEDIT?
Biografi - 222 sider
Egmont Heimen sinBokforlagA/S

Vi flgjer Dave, som er utsett for barnemisshandlingp det sterkaste, gjennom dei atten frste ra av liva hans. Han skildrar forferdelege hendingar fr heimen, og vi fr eit innblikk i tankane hans og kjensler. Hanspsykopatiskemor slr han, svoltar han, stikk han med kniv og ber han leggje seg p ein varm ovn.Mora viser inga form for kjrleik ovanfor den yngste sonen sin, og etterkvart sluttar ho bruke namnet hans, men kallar han i staden ?guten? eller ?det?. Dette er berre nokre av dei mange grusommetinga Dave opplever heime.

D barnevernet grip inn, er Dave vorte ti r, og er ydelagt bde fysisk og psykisk. No m han tilpasse seg ulike forsterhjem.
At
boka er skrive gjennom auga til eit barn og at han inneholders mange brutale skildringar, gjer at boka er meir levande. Han er skrive med orda til eit barn, og vokabularetgjennspeileralder og kunnskap i den aktuelle alderen.

?Achild calledIt?anbefalesp det sterkaste! Ein uforglemmeligbok om ein av dei vondastebarnemisshandligssakenesom er kjent i Californias historie. Ei bok som bringar fram dei sterkaste kjenslene i deg. Han vil gjere deg redd, opprrt, lei, sint og ikkje minst sjokkert. Ein sterk, rrande bok du verkeleg burde f med deg!




Skrevet: 11.04.2013 14:37 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Her om dagen fikk jeg plutselig en stor trang til dra til varmere strm for slikke litt sol. Det skulle vrt obligatorisk for alle nordlenninger med en sponset tur til syden en gang i ret, siden det er s og si drittvr her ret rundt. Selvflgelig har jeg fristet meg selv med gamle bilde fra tidligere sydenturer, og bladd sider ned og opp p forskjellige chartertur-nettsider. Heldgvis skal jeg til Kreta i hstferien, s litt sol og varme blir det p meg.






Fjelltur i 40 grader var........varmt!


tn


padler med haier. YOLO LIKSOM


Fishspa med lazyboy. Ledde meg ihjel :))))


Er man tursit, s er man turist. Her poserer lazyboi again.


WOHOO morsomt innlegg. Heid









Skrevet: 04.04.2013 14:32 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Filmen Crashhandlar om ei rekkje liva til folk i ulike rasar somuvitenmtest i ulike situasjonar i den store byen Los Angeles. Handlinga skjer i perioden til ein 36 timar, og innanfor dennetiddsonenmte sitt alle dei ulike rasa i ulike samanhengar. Filmen blir bygd opp av fordomar, rasisme og syne p ulike rasar. Handlingane skjer kolliderer og kryssar kvarandre fr ulike samfunn. Alle har p einkvan mte gjort seg sjlv skyldig i rasisme sjlv om dei sjlv ikkje skjnner det. Det dukkar stadig opp menneske som skuldar p at andre errasistiskemot dei, men som sjlv p langt nr errasistisksjlv ovanfor andre rasar.

Det blir klrt med ein gong at temaet for filmen er fordomar, spesielt rasediskriminering.Man mter eit breitt utval personar, alle med eigne liv, historier, og fordomar. Gjennom dei tilfeldighetane,kjem desse menneska i mte med andresfordomar og sine eigne, og samstundes lrer noko om seg sjlv. Mistillit og frykt finst overalt, og fr fram det vondaste i menneske. Det er ikkje mange som kan seie med hand p hjartet at dei er fri for fordomar, og mange vil fle seg treft av nokre av rollefigurenskommentarar og haldningar.

Crasher ein intens film. PaulHaggis,regissren, gjer ein fantastisk jobb med formidle kjensler gjennom kameraet. Man skulle trudd at handlinga i filmen kunne bere seg sjlv fram, men det er regien som gjer filmen s bra. Med s mangerollefigurerog s mange ulike liv ein prver flgje, kan filmen flast ganske skaotisk,men Haggislet overgangane gli over kvarandre, og ein flar at alle desse ulike personane er ein del avkvarandrasliv.

Det finst nokre scener i filmar som er sterkare enn andre, der ein bokstaveleg talt sit p kanten av stolen. Handlinga blir s intens at ein berre sit held pusten. Lyden, musikken og effektane gjer filmen perfekt. Man lever seg d meir inn i filmen, og flar stemingai handlinga. Noko som er noko av det viktigaste i ein film.

Det er mykje kjensler og tankar som skal formidlast, og dei fleste skodespelarane gjer utruleg jobb. Det er nokre som skil seg ut meir enn andre, somTerrenceHoward og Don Cheadle.Begge imponerer med korleis dei utfrer sine rollefigurer.Matt DillonogSandraBullockimponerer og i roller ein ikkje hadde trudd vi skulle f sj dei i.

Crasher ein film som tek publikummet sitt gjennom eit berg-og-dalbaneav kjensler, utan tvinge meiningar p dei eller overdrive. Bde manus, regi, ogskuespillerprestasjonerimponerer sterkt, og det er klrt at filmen fortente ein Ockar-pris.

Alt i alt tilrdast filmen p det sterkaste, det gjev alle eit inntrykk av korleis rasisme ogtrakkaseringfregr. Og kor mykje som skal til for rakke ned ulike rasar. Dette er realitet og burde takast p alvor. Filmen er vanskeleg og halde flgje med nr alle desse menneska mtst i tvers og kryss p s kort tid. Og det hender ein m tenkja seg godt om fr ein skjnner handlinga.


Filmen crash handler om en rekke folks liv i forskjellige raser som uviten mtes i ulike situasjoner i den store byen Los Angeles. Handlingen skjer i en 36 timers periode, og innenfor denne tidssonen mtes alle de ulike rasene i forskjellige sammenhenger. Filmen bygges opp av fordommer, rasisme og syne p ulike raser. Handlingene skjer kolliderer og krysser hverandre fra ulike samfunn. Alle har p en eller annen mte gjort seg selv skyldig i rasisme selv om de selv ikke skjnner det. Det dukker stadig opp mennesker som skylder p at andre er rasistiske mot dem, men som selv p langt nr er rasistisk selv ovenfor andre raser.

Det blir klart med en gang at temaet for filmen er fordommer, spesielt rasediskriminering. Man mter et bredt utvalg personer, alle med egne liv, historier, og fordommer. Gjennom de tilfeldighetene, kommer disse menneskene i mte med andres fordommer og sine egne, og samtidig lrer noe om seg selv. Mistillit og frykt finnes overalt, og fr frem det verste i mennesker. Det er ikke mange som kan si med hnd p hjertet at de er fri for fordommer, og mange vil fle seg truffet av noen av rollefigurenes kommentarer og holdninger.

"Crash" er en intens film. Paul Haggis, regissren, gjr en fantastisk jobb med formidle flelser gjennom kameraet. Man skulle trodd at handlingen i filmen kunne bre seg selv frem, men det er regien som gjr filmen s bra. Med s mange rollefigurer, og s mange forskjellige liv man prver flge, kan filmen fles ganske s kaotisk, men Haggis lar overgangene gli over hverandre, og man fler at alle disse forskjellige personene er en del av hverandres liv.

Det finnes noen scener i filmer som er sterkere enn andre, der man bokstavelig talt sitter p kanten av stolen. Handlingen blir s intens at man bare sitter holder pusten. Lyden, musikken og effektene gjr filmen perfekt. Man lever seg da mere inn i filmen, og fler stemningen i handlingen. Noe som er noe av det viktigste i en film.

Det er mye flelser og tanker som skal formidles, og de fleste skuespillerne gjr utrolig jobb. Det er noen som skiller seg ut mer enn andre, som Terrence Howard og Don Cheadle. Begge imponerer med hvordan de utfrer sine rollefigurer. Matt Dillon og Sandra Bullock imponerer ogs i roller man ikke hadde trodd vi skulle f se dem i.

"Crash" er en film som tar sitt publikum gjennom en berg-og-dalbane av flelser, uten tvinge meninger p dem eller overdrive. Bde manus, regi, og skuespillerprestasjoner imponerer sterkt, og det er klart at filmen fortjente Ockar-pris.

Alt i alt anbefales filmen p det sterkeste, det gir alle et inntrykk av hvordan rasisme og trakassering foregr. Og hvor mye som skal til for rakke ned forskjellige raser. Dette er realitet og burde tas p alvor. Filmen er vanskelig og holde flge med nr alle disse menneskene mtes i tvers og kryss p s kort tid. Og det hender man m tenke seg godt om fr man skjnner handlingen.




Skrevet: 04.04.2013 14:16 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Dette er frst og fremst en skoleblogg som vi har ftt i oppgave og lage for poste forskjellige skoleoppgaver vi har ftt tildelt. Krav til innhold p bloggen er skrive et dikt, en filmanmeldelse, en anmeldelse av en roman vi har lest, bilder, kommentar til artikkel p aftenposten, nyheter, dagligdagse refleksjoner og tanker. Vi m ogs skrive og oversette noen tekster p nynorsk.






hits