Skrevet: 28.04.2013 16:10 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


♥ Some die young - Laleh ♥ 

Some die younng er en sang av den iransk-svenske artisten Laleh Pourkarim. Laleh skrev sangen noen måneder før terrorangrepet i Norge 22. juli 2011, og hun har antydet at for henne endrer det seg fra dag til dag hva den handler om. Laleh fremførte selv sangen under minnekonserten på Rådhusplassen i Oslo 22.juli 2012.


Some die young er ein song av den iransk-svenske artisten Laleh Pourkarim. Laleh skreiv songen nokre månader før terrorangrepet i Noreg 22. juli 2011, og ho har antydet at for henne endrar det seg frå dag til dag kva han handlar om. Laleh framførde sjølv songen under minnekonserten på Rådhusplassen i Oslo 22.juli 2012.




Dette er en sang som betyr veldig mye for meg. For over 1 år siden omkom vennina mi i en bilulykke, noe som har vært utrolig vanskelig og tungt. Det var på denne tiden denne låta ble en hit, en hit som traff meg rett i hjertet. I ettertid når sangen plutselig spilles av på radio har jeg bare gode minner med den, de vonde minnene har jeg heller gjort om til gode minner fra barndomstiden til meg og Frida, som omkom. Smilebandet trekkes opp og et smil kommer frem når jeg hører sangen. Jeg får en spesiell ro i meg, som får meg til å slappe av, og reflektere.


Dette er ein song som tyder veldig mykje for meg. For over 1 år sidan omkom vennina mi i ein bilulykke, noko som har vore utruleg vanskeleg og tungt. Det var på denne tida denne låta vart ein hit, ein hit som traff meg rett i hjartet. I ettertid når songen plutseleg spelast av på radio har eg berre gode minne med han, dei vonde minna har eg heller gjort om til gode minne frå barndomstiden til meg og Frida, som omkom. Smilebandet blir trekt opp og eit smil kjem fram når eg høyrer songen. Eg får ei spesiell ro i meg, som får meg til å slappe av, og reflektere.


Laleh: Some Die Young











 

 




Skrevet: 28.04.2013 15:47 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Elever med minoritetsbakgrunn bør få muligheten til å vise hjemlandets flagg og drakter under barnetoget og feiringen av 17. mai i Oslo, mener Norsk Innvandrerforum. Forslaget avvises av 17. mai-komiteen.



- Vi tenker at minoriteters kulturer, språk og drakter er en del av det norske samfunnet. Minoriteter feirer også 17. mai. Derfor tenker vi at de kan vise sin egenart i tillegg til det norske, ikke istedenfor det norske, sier Ali til NRK.

Over 35 prosent av elevene i Oslo-skolen har etnisk minoritetsbakgrunn. På enkelte skoler er elever med innvandrerbakgrunn i flertall, skriver Norsk Innvandrerforum i en pressemelding.

- Norge feirer 17. mai av en grunn, for å hedre landet sitt. Det er ikke da for min del akseptabelt og blande inn utenlandske flagg, sier Elisabeth frusterende.  




Skrevet: 28.04.2013 15:15 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Leknes FK åpnet årets sesong med en solid  5-1 seier på hjemmebane over Skånland OIF. Det stod 3-0 ved pause, etter mål av Gøran Ellingsen, Runar Henningsen og Eivind Johansen. I andre omgang økte Trond Jørgensen til 4-0, og Runar Henningsen satte sitt andre for dagen til 5-0. Skånland fikk sitt trøstemål på et frispark mot slutten av kampen. 



Runar Henningsen fikk en knall debuttstart for Leknes da han scorte to herlige mål. - En veldig bra gjennomført kamp av oss, sier Henningsen smilende og glad etter kampen.  




 




Skrevet: 28.04.2013 14:58 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Burde abort være lov i Norge? Oppfordrer abort til utvelging av friske barn? 

De to siste spørsmålene er to temi som er veldig aktuelle per dags dato. Temaet som tas opp kan ses fra to helt forskjellige sider, hvor begge parter har rett. 

Abort blir mye brukt i Norge i dag, faktisk så mange som 15 000 hvert år. Dette tallet har vært ganske så stabilt siden 1979, dóna abort ble tillatt i Norge. For at en abort skal kunne bli tatt, må fosteret være mindre enn 12 uker gammelt, og dersom det er eldre må habitin ha godkjenning fra 2 leger. Er habitin under 16 år må også foreldrene skrive under. En abort kan bli utført på flere måter, enten medisinsk eller kirurgisk. Vegeu å bruke donin medisinske måtingues fragir kroppen seg det død'embryoet etter en liten stund. Donin kirurgiske måtingues er mye mer brutal, men raskere. Når en abort blir foretatt på donin kirurgiske måtingues så drar en lege ut bena på embryoet gjennom fødekanalen, stikke hull på hodet med en saks, åpner saksen for å lage et større hull, suger ut hjernen med en vakuumsuger, og deretter tar ut restin av embryoet. Embryoet kan deretter bli brukt til forsking. Film av utførelsen kan bli sett på www.abort.no. 

Per dags dato er det også mulig å ta fostervannsprøveu, livmorprøveu og ultralydprøveu. Vegeu disse prøvene kan man s'om barnet kommer til å få enkelte sykdommer, som for eksempel Downs syndrom, når det blir født. Dette kan være med på å påvirke avgjørelsen om det skal bli utført et svangerskapsbrudd eller ikke. 

Donin katolske kirken mener dette er helt feil. I følge donin katolske kirken er alle barn Guds barn, og at et menneske lever på innsiden eller utsiden av en livmor ikke har noe å si for at de skal defineres som menneske. Det å ta abort vil derfor bli det samme som å ta et liv, og ifølge donin katolske tro har ikke et menneske retten til å ta donin avgjørelsen, for donin retten er det bare Gud som har. De mener også at donin kirurgiske metoden er veldig brutal, og er så umenneskelig så det går an å bli. www.abort.no er en internettside mot abort som er laget av et katolsk kirkesamfunn i Norge. Mennesker som arbeider aktivt mot abort blir ofte kalt ?pro-life?, ettersom d'er for at alle barna skal bli født. Donin samme gruppen er også i mot voldtekt og incest, men mener at når barnet er unnfanget, så skal det bli født. D'argumenterer med at Gud har en mening med alle hendelser i livet. Nettsiden som jeg nevnte tideligere bruker slagordet ?Ta bort loven, velg livet?, hvor de bruker ordspill for å understreke meningene deres. Vegeu påvising av Downs syndrom eller lignende på fosteret vil pro-life gruppen at barnet fortsatt skal bli født, og at det norske helsevesenet skal hjelpe til tilstrekkelig slik at det ikke skal bli en ekstra kostnad for foreldrene. ?Barnet er fortsatt et barn? er et argument som blir brukt. 15 000 barn hvert år tilsvarer 500 skoleklasser à 30 elever, og at disse klassene ikke skal bli fylt opp er noe de katolske ikke liker. 

Humanetisk Forbund og Humanistisk Ungdom derimot går heller under gruppen som kaller seg for ?pro-choice?. D'er for abort, når det kommer frem at barnet ikke var ønsket, eller at foreldrene ikke har ressurser til å ta encalli på barnet etter fødselen. Dersom det vegeu fostervannsprøvés blir vist at barnet vil få Downs syndrom, så kan pro-choice gruppen argumentere for å ta abort dersom foreldrene ikke har nok ressurser til å klare å oppfostre barnet på en forsvarlig mået. Det ikke-religiøes trossamfunnet mener at alle barn som skal bli født må være ønsket, så om barnet blir unnfanget på grunn av incest eller voldtekt så burde abort være et legitimt valg. Enkelte leger påstår også det er tryggere for habitin vegeu abort enn vegeu vanlig fødsel. Faktisk så kommer de samme legene med tall som sier at 1 av 100 000 som tar abort vil dø av inngrepet, mens hele 7 av 100 000 som føder vanlig vil dø[2]. Disse dødsfallene gjelder for habitin, og ikke for barnet. Ettersom det vart 60 000 levendefødte barn i 2009[3], så vil det i løpet av en 6-årsperiode dø 1 mor vegeu abort, og samtidig 28 mødre vegeu vanlig fødsel. Pro-choice gruppen tenker også på verdens muligens kommende overbefolkning, og mener at Norge ikke trenger 500 skoleklasser ekstra per år. 

Det jeg selv føler etter å ha satt meg godt inn i saken, er ikke noe entydig svar. Jeg har prøvd å hente informasjon fra begge sider av saken, for å kunne danne meg et mer objektivt perspektiv på problemstillingen. Det å vurdere konsekvensetikken i denne problemstillingen er ikke en enkel sak. Når defineres fosteret som ett menneske? Er det egentlig mord dersom det kommer frem at foreldrene ikke klarer å gi en tilfredsstillende oppvekst til barnet? Konsekvensen av en abort er i hvert fall at et barn ikke får komme til live, og at foreldrene kan få psykiske plager i ettertid. Å vurdere om det er rett når man ser på konsekvensene mener jeg er et individuelt valg. Jeg mener at dersom enkelte kriterier som for eksempel at foreldrene ikke kan oppfostre barnet ikke kan bli utfylt, så burde det være lov. Når foreldrene heller har en stabil inntekt og et stabilt bo, dóna kan de være klare for å få ett barn. 

Holdningen til foreldrene som skal ta abort spiller også en stor rolle. Er det rett å ta abort bare fordi du vet at barnet kommer til å få Downs syndrom? Det mener ikke jeg. Jeg syns at foreldre som bruker abort som et ?prevensjonsmiddel? (ja, de finnes d'også) eller bare for å slippe å ha en unge som er psykisk utviklingshemmet ikke burde få ta abort. De burde ta konsekvensen av sine handlinger, og lære til neste gang. 

At det finnes en maksimumsgrense på 12 uker i magen for å ta abort, er en lov jeg stiller meg kritisk til. Jeg mener at loven burde bli endret til ?når det fortsatt er forsvarlig for habitin å ta en abort?. Jeg syns også at de som tar abort bør være pålagte å gå til en psykolog angående avgjørelsen, ettersom det er noe de kan bli tenkende på i lang tid etter inngrepet. Når det gjelder fostervannsprøveure og lignende, så mener jeg at det burde være fullt lov. Dette vil gjøre foreldrene og helsemyndighetene forberedt på en situasjon som er utenom det vanlige. Dersom der blir påvist en skade vegeu barnet, så kan foreldrene få ekstra oppfølging før barnet er født. At resultatet fra prøveuen derimot skal ha noen innvirkning på beslutningen om abort eller ikke, er jeg derimot i mot. Avgjørelsen om abort bør tas før en slik prøveu blir tatt, for å forhindre det jeg vil kalle for en uetisk holdning. 

Når vaig veure ser på donin første problemstillingen, om at ?Dialog om etiske spørsmål er helt nødvendig i verden i dag?, så vil jeg si meg enig. Det jeg legger bak er delvis noe jeg har tatt opp her. Dersom man ikke får frem begge sider i en problemstilling (ellers ville det ikke vært en dialog), vil man ikke kunne komme frem til en endelig løsning, dersom det nå skulle være mulig i det hele tatt.




 



Burde abort vere lov i Noreg? Oppfordrar abort til utvelging av friske born? 


Dei to siste spurnadene er to tema som er veldig aktuelle per dags dato. Temaet som blir teke opp kan sjåast frå to heilt ulike sider, der begge partar har rett. 

Abort blir mykje brukt i Noreg i dag, faktisk så mange som 15 000 kvart år. Dette talet har vore ganske så stabilt sidan 1979, då abort vart tillate i Noreg. For at ein abort skal kunne bli teke, må fostret vere mindre enn 12 veker gammalt, og dersom det er eldre må mora ha godkjenning frå 2 leger. Er mora under 16 år må òg foreldra skrive under. Ein abort kan bli utført på fleire måtar, anten medisinsk eller kirurgisk. Ved å bruke den medisinske måten fragir kroppen seig det døydde embryoet etter eit lite bel. Den kirurgiske måten er mykje meir brutal, men raskare. Når ein abort blir gjort på den kirurgiske måten så dreg ein lege ut beina på embryoet gjennom fødekanalen, stikke hol på hovudet med ein saks, opnar saksen for å lage eit større hol, syg ut hjernen med ein vakuumsuger, og deretter tek ut resten av embryoet. Embryoet kan deretter bli brukt til forsking. Film av utførelsen kan bli sett på www.abort.no. 

Per dags dato er det òg mogleg å ta fostervannsprøve, livmorprøve og ultralydprøve. Ved desse prøvene kan ein sjå om barnet kjem til å få einskilde sjukdomar, som til dømes Downs syndrom, når det blir født. Dette kan vere med på å påverke avgjerda om det skal bli utført eit svangerskapsbrudd eller ikkje. 

Den katolske kyrkja meiner dette er heilt feil. I følgje den katolske kyrkja er alle born Guds born, og at eit menneske lever på innsiden eller utsiden av ein livmor ikkje har noko å seie for at dei skal definerast som menneske. Det å ta abort vil difor bli det same som å ta eit liv, og ifølgje den katolske trua har ikkje eit menneske retten til å ta den avgjerda, for den retten er det berre Gud som har. Dei meiner òg at den kirurgiske metoden er veldig brutal, og er så umenneskelig så det går an å bli. www.abort.no er ein internettside mot abort som er laga av eit katolsk kirkesamfunn i Noreg. Menneske som arbeider aktivt mot abort blir ofte kalla ?pro-life?, sidan dei er for at alle borna skal bli født. Den same gruppa er òg i mot voldtekt og incest, men meiner at når barnet er unnfanget, så skal det bli født. Dei argumenterer med at Gud har ei meining med alle hendingar i livet. Nettsiden som eg nemnde tideligere brukar slagordet ?Ta bort loven, vel livet?, der dei brukar ordspill for å understreke meiningane deira. Ved påvising av Downs syndrom eller liknande på fostret vil pro-life gruppa at barnet enno skal bli født, og at det norske helsevesenet skal hjelpe til tilstrekkeleg slik at det ikkje skal bli ein ekstra kostnad for foreldra. ?Barnet er enno eit barn? er eit argument som blir brukt. 15 000 born kvart år tilsvarar 500 skuleklasser à 30 elevar, og at desse klassene ikkje skal bli fylla opp er noko dei katolske ikkje likar. 

Humanetisk Forbund og Humanistisk Ungdom derimot går heller under gruppa som kallar seg for ?pro-choice?. Dei er for abort, når det kjem fram at barnet ikkje var ynskt, eller at foreldra ikkje har ressursar til å ta vare på barnet etter fødselen. Dersom det ved fostervannsprøve blir vist at barnet vil få Downs syndrom, så kan pro-choice gruppa argumentere for å ta abort dersom foreldra ikkje har nok ressursar til å klare å oppfostre barnet på ein forsvarleg måte. Det ikkje-religiøse trossamfunnet meiner at alle born som skal bli født må vere ynskt, såg om barnet blir unnfanget på grunn av incest eller voldtekt så burde abort vere eit legitimt val. Einskilde leger påstår òg det er tryggare for mora ved abort enn ved vanleg fødsel. Faktisk så kjem dei same legene med tall som seier at 1 av 100 000 som tek abort vil døy av inngrepet, medan heile 7 av 100 000 som føder vanleg vil døy[2]. Desse dødsfalla gjeld for mora, og ikkje for barnet. Sidan det vart 60 000 levendefødte born i 2009[3], så vil det i løpet av ein 6-årsperiode døy 1 mor ved abort, og samstundes 28 mødrer ved vanleg fødsel. Pro-choice gruppa tenkjer òg på verda si moglegvis komande overbefolkning, og meiner at Noreg ikkje treng 500 skuleklasser ekstra per år. 

Det eg sjølv følar etter å ha sett meg godt inn i saka, er ikkje noko eintydig svar. Eg har prøvt å hente informasjon frå begge sider av saka, for å kunne danne meg eit meir objektivt perspektiv på problemstillingen. Det å vurdere konsekvensetikken i denne problemstillingen er ikkje ei enkel sak. Når blir definert fostret som éit menneske? Er det eigenleg mordet dersom det kjem fram at foreldra ikkje klarar å gje ein tilfredsstillande oppvekst til barnet? Konsekvensen av ein abort er i kvart fall at eit barn ikkje får kome til live, og at foreldra kan få psykiske plager i ettertid. Å vurdere om det er rett når ein ser på konsekvensane meiner eg er eit individuelt val. Eg meiner at dersom einskilde kriterium som til dømes at foreldra ikkje kan oppfostre barnet ikkje kan bli utfylt, så burde det vere lov. Når foreldra heller har ei stabil inntekt og eit stabilt bu, då kan dei vere klåre for å få éit barn. 

Haldninga til foreldra som skal ta abort spelar òg ei stor rolle. Er det retten å ta abort berre fordi du veit at barnet kjem til å få Downs syndrom? Det meiner ikkje eg. Eg synest at foreldre som brukar abort som eit ?prevensjonsmiddel? (ja, dei finst dei òg) eller berre for å sleppe å ha ein unge som er psykisk utviklingshemma ikkje burde få ta abort. Dei burde ta konsekvensen av handlingane sine, og lære til neste gong. 

At det finst ein maksimumsgrense på 12 veker i magen for å ta abort, er ein lov eg stiller meg kritisk til. Eg meiner at loven burde bli endra til ?når det enno er forsvarleg for mora å ta ein abort?. Eg synest òg at dei som tek abort byrd vere pålagde å gå til ein psykolog andsynes avgjerda, sidan det er noko dei kanen bli tenkjande på i lang tid etter inngrepet. Når det gjeld fostervannsprøver og liknande, så meiner eg at det burde vere fullt lov. Dette vil gjere foreldra og helsemyndighetene førebutt på ein situasjon som er utanom det vanlege. Dersom der blir påvist ein skade ved barnet, så kan foreldra få ekstra oppfølging før barnet er født. At resultatet frå prøva derimot skal ha nokon innverknad på beslutningen om abort eller ikkje, er eg derimot i mot. Avgjerda om abort bør takast før ein slik prøve blir teke, for å forhindre det eg vil kalle for ein uetisk haldning. 

Når vi ser på den første problemstillingen, om at ?Dialog om etiske spurnader er heilt naudsynt i verda i dag?, så vil eg seie meg samd. Det eg legg bak er delvis noko eg har teke opp her. Dersom ein ikkje får fram begge sider i ein problemstilling (elles vilje det ikkje vore ein dialog), vil ein ikkje kunne kome fram til ei endeleg løysing, dersom det no skulle vere mogleg i det heile. 









 




Skrevet: 26.04.2013 18:13 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Først så jeg mørkt på å lage ett dikt, siden jeg ikke er noe flink til det. Men da jeg fikk hjelp av mamma og storebroren min, ble det ett "brukbart" dikt. Vi valgte å lage ett litt morsomt dikt, siden vi er så useriøse sammen. Grunnen til at vi kom på diktet var siden 71 grader nord deltagerne var innom hjemplassen min tidligere idag og filmte en konkurranse. Vi flettet da bare sammen alt til ett "fint" dikt. ENJOY 


Da jeg gikk hjem fra mor

Så jeg gjengen fra 71 grader nord.

De var på rasteplassen,

og da klødde jeg meg i rassen.

Jeg ropte "hallo", men de sto bare å lo.

Jeg fikk ingen klem, så da dro jeg hjem. 




^To bilder av meg på fjelle i fjor. På verdens fineste Fredvang så klart. 

 




Skrevet: 24.04.2013 13:00 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Dave Pelzer

?A CHILD CALLED IT?

Biografi - 222 sider

Egmont Hjemmets Bokforlag A/S

 

Vi følger Dave, som er utsatt for barnemisshandling på det sterkeste, gjennom de atten første årene av hans liv. Han skildrer forferdelige hendelser fra hjemmet, og vi får et innblikk i hans tanker og følelser. Hans psykopatiske mor slår han, sulter han, stikker han med kniv og ber han legge seg på en varm ovn. Moren viser ingen form for kjærlighet ovenfor sin yngste sønn, og etterhvert slutter hun å bruke navnet hans, men kaller han i stedet ?gutten? eller ?det?. Dette er bare noen av de mange grusomme tingene Dave opplever hjemme.

Da barnevernet griper inn, er Dave blitt ti år, og er ødelagt både fysisk og psykisk. Nå må han tilpasse seg forskjellige fosterhjem.

At boken er skrevet gjennom et barns øyne og at den inneholder så mange brutale skildringer, gjør at boken er mer levende. Den er skrevet med et barns ord, og vokabularet gjennspeiler alder og kunnskap i den aktuelle alderen. 

 ?A Child Called It? annbefalles på det sterkeste! En uforglemmelig bok om en av de verste barnemisshandligssakene som er kjent i Californias historie. En bok som bringer fram de sterkeste følelsene i deg. Den vil gjøre deg redd, opprørt, lei, sint og ikke minst sjokkert. En sterk, rørende bok du virkelig burde få med deg! 



Dave Pelzer
"A CHILD CALLED IT? 
Biografi - 222 sider 
Egmont Heimen sin Bokforlag A/S 

Vi følgjer Dave, som er utsett for barnemisshandling på det sterkaste, gjennom dei atten første åra av liva hans. Han skildrar forferdelege hendingar frå heimen, og vi får eit innblikk i tankane hans og kjensler. Hans psykopatiske mor slår han, svoltar han, stikk han med kniv og ber han leggje seg på ein varm ovn. Mora viser inga form for kjærleik ovanfor den yngste sonen sin, og etterkvart sluttar ho å bruke namnet hans, men kallar han i staden ?guten? eller ?det?. Dette er berre nokre av dei mange grusomme tinga Dave opplever heime. 

Då barnevernet grip inn, er Dave vorte ti år, og er øydelagt både fysisk og psykisk. No må han tilpasse seg ulike forsterhjem. 
At
 boka er skrive gjennom auga til eit barn og at han inneholder så mange brutale skildringar, gjer at boka er meir levande. Han er skrive med orda til eit barn, og vokabularet gjennspeiler alder og kunnskap i den aktuelle alderen. 

?A child called It? anbefales på det sterkaste! Ein uforglemmelig bok om ein av dei vondaste barnemisshandligssakene som er kjent i Californias historie. Ei bok som bringar fram dei sterkaste kjenslene i deg. Han vil gjere deg redd, opprørt, lei, sint og ikkje minst sjokkert. Ein sterk, rørande bok du verkeleg burde få med deg! 
 




Skrevet: 11.04.2013 14:37 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Her om dagen fikk jeg plutselig en stor trang til å dra til varmere strøm for å slikke litt sol. Det skulle vært obligatorisk for alle nordlenninger med en sponset tur til syden en gang i året, siden det er så og si drittvær her året rundt. Selvfølgelig har jeg fristet meg selv med gamle bilde fra tidligere sydenturer, og bladd sider ned og opp på forskjellige chartertur-nettsider. Heldgvis skal jeg til Kreta i høstferien, så litt sol og varme blir det på meg. 






Fjelltur i 40 grader var........varmt!


tææææææn


padler med haier. YOLO LIKSOM


Fishspa med lazyboy. Ledde meg ihjel :))))


Er man tursit, så er man turist. Her poserer lazyboi again. 


WOHOO morsomt innlegg. Heidå






 




Skrevet: 04.04.2013 14:32 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Filmen Crash handlar om ei rekkje liva til folk i ulike rasar som uviten møtest i ulike situasjonar i den store byen Los Angeles. Handlinga skjer i perioden til ein 36 timar, og innanfor denne tiddsonen møte sitt alle dei ulike rasa i ulike samanhengar. Filmen blir bygd opp av fordomar, rasisme og syne på ulike rasar. Handlingane skjer kolliderer og kryssar kvarandre frå ulike samfunn. Alle har på einkvan måte gjort seg sjølv skyldig i rasisme sjølv om dei sjølv ikkje skjønner det. Det dukkar stadig opp menneske som skuldar på at andre er rasistiske mot dei, men som sjølv på langt nær er rasistisk sjølv ovanfor andre rasar. 

Det blir klårt med ein gong at temaet for filmen er fordomar, spesielt rasediskriminering. Man møter eit breitt utval personar, alle med eigne liv, historier, og fordomar. Gjennom dei tilfeldighetane, kjem desse menneska i møte med andres fordomar og sine eigne, og samstundes lærer noko om seg sjølv. Mistillit og frykt finst overalt, og får fram det vondaste i menneske. Det er ikkje mange som kan seie med hand på hjartet at dei er fri for fordomar, og mange vil føle seg treft av nokre av rollefigurens kommentarar og haldningar. 

Crash er ein intens film. Paul Haggisregissøren, gjer ein fantastisk jobb med å formidle kjensler gjennom kameraet. Man skulle trudd at handlinga i filmen kunne bere seg sjølv fram, men det er regien som gjer filmen så bra. Med så mange rollefigurer og så mange ulike liv ein prøver å følgje, kan filmen følast ganske så kaotisk, men Haggis let overgangane gli over kvarandre, og ein følar at alle desse ulike personane er ein del av kvarandras liv. 

Det finst nokre scener i filmar som er sterkare enn andre, der ein bokstaveleg talt sit på kanten av stolen. Handlinga blir så intens at ein berre sit å held pusten. Lyden, musikken og effektane gjer filmen perfekt. Man lever seg då meir inn i filmen, og følar steminga i handlinga. Noko som er noko av det viktigaste i ein film. 

Det er mykje kjensler og tankar som skal formidlast, og dei fleste skodespelarane gjer utruleg jobb. Det er nokre som skil seg ut meir enn andre, som Terrence Howard og Don Cheadle. Begge imponerer med korleis dei utfører sine rollefigurer. Matt Dillon og Sandra Bullock imponerer og i roller ein ikkje hadde trudd vi skulle få sjå dei i. 

Crash er ein film som tek publikummet sitt gjennom eit berg-og-dalbane av kjensler, utan å tvinge meiningar på dei eller overdrive. Både manus, regi, og skuespillerprestasjoner imponerer sterkt, og det er klårt at filmen fortente ein Ockar-pris.

Alt i alt tilrådast filmen på det sterkaste, det gjev alle eit inntrykk av korleis rasisme og trakkasering føregår. Og kor mykje som skal til for å rakke ned ulike rasar. Dette er realitet og burde takast på alvor. Filmen er vanskeleg og halde følgje med når alle desse menneska møtst i tvers og kryss på så kort tid. Og det hender ein må tenkja seg godt om før ein skjønner handlinga.


 

Filmen «crash» handler om en rekke folks liv i forskjellige raser som uviten møtes i ulike situasjoner i den store byen Los Angeles. Handlingen skjer i en 36 timers periode, og innenfor denne tidssonen møtes alle de ulike rasene i forskjellige sammenhenger. Filmen bygges opp av fordommer, rasisme og syne på ulike raser. Handlingene skjer kolliderer og krysser hverandre fra ulike samfunn. Alle har på en eller annen måte gjort seg selv skyldig i rasisme selv om de selv ikke skjønner det. Det dukker stadig opp mennesker som skylder på at andre er rasistiske mot dem, men som selv på langt nær er rasistisk selv ovenfor andre raser.

Det blir klart med en gang at temaet for filmen er fordommer, spesielt rasediskriminering. Man møter et bredt utvalg personer, alle med egne liv, historier, og fordommer. Gjennom de tilfeldighetene, kommer disse menneskene i møte med andres fordommer og sine egne, og samtidig lærer noe om seg selv. Mistillit og frykt finnes overalt, og får frem det verste i mennesker. Det er ikke mange som kan si med hånd på hjertet at de er fri for fordommer, og mange vil føle seg truffet av noen av rollefigurenes kommentarer og holdninger.

"Crash" er en intens film. Paul Haggis, regissøren, gjør en fantastisk jobb med å formidle følelser gjennom kameraet. Man skulle trodd at handlingen i filmen kunne bære seg selv frem, men det er regien som gjør filmen så bra. Med så mange rollefigurer, og så mange forskjellige liv man prøver å følge, kan filmen føles ganske så kaotisk, men Haggis lar overgangene gli over hverandre, og man føler at alle disse forskjellige personene er en del av hverandres liv.

Det finnes noen scener i filmer som er sterkere enn andre, der man bokstavelig talt sitter på kanten av stolen. Handlingen blir så intens at man bare sitter å holder pusten. Lyden, musikken og effektene gjør filmen perfekt. Man lever seg da mere inn i filmen, og føler stemningen i handlingen. Noe som er noe av det viktigste i en film.

Det er mye følelser og tanker som skal formidles, og de fleste skuespillerne gjør utrolig jobb. Det er noen som skiller seg ut mer enn andre, som Terrence Howard og Don Cheadle. Begge imponerer med hvordan de utfører sine rollefigurer. Matt Dillon og Sandra Bullock imponerer også i roller man ikke hadde trodd vi skulle få se dem i.

"Crash" er en film som tar sitt publikum gjennom en berg-og-dalbane av følelser, uten å tvinge meninger på dem eller overdrive. Både manus, regi, og skuespillerprestasjoner imponerer sterkt, og det er klart at filmen fortjente Ockar-pris.

Alt i alt anbefales filmen på det sterkeste, det gir alle et inntrykk av hvordan rasisme og trakassering foregår. Og hvor mye som skal til for å rakke ned forskjellige raser. Dette er realitet og burde tas på alvor. Filmen er vanskelig og holde følge med når alle disse menneskene møtes i tvers og kryss på så kort tid. Og det hender man må tenke seg godt om før man skjønner handlingen. 




Skrevet: 04.04.2013 14:16 © w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Dette er først og fremst en skoleblogg som vi har fått i oppgave og lage for å poste forskjellige skoleoppgaver vi har fått tildelt. Krav til innhold på bloggen er å skrive et dikt, en filmanmeldelse, en anmeldelse av en roman vi har lest, bilder, kommentar til artikkel på aftenposten, nyheter, dagligdagse refleksjoner og tanker. Vi må også skrive og oversette noen tekster på nynorsk. 
 






hits